Med et heidundrende smell ville jeg ta farvel med en verden jeg ikke lenger var knyttet til, jeg måtte bare utpeke fiendene. På lista over fiender sto nesten samtlige presidenter, Mercer, den gjenværende Koch-broren, styreledere, Fifa,
og det endte likevel bare med et par markedsliberale idioter som akkurat da befant seg i nærheten av meg. Samme det, for plutselig forsvant depresjonene mine. Jeg hadde endelig et mål igjen.